Jeg prøver bestemt å holde meg rolig, men likevel så kjenner jeg panikken spre seg.
Jeg skal skrive min første bachelor grad, så til sommeren så er jeg ferdig utdannet eller vel nesten, mangler 30 studie poeng som skal tas til høsten men likevel. Freaky! Jeg har så mange deadliner allerede at jeg begynner å bli så smått sprø, 11 februar, første utkast til oppgaven, 4 mars konte eksamen fordi eg klarte å stryke min ene eksamen (men at 25 stk trakk seg før jeg gav opp og leverte inn et fint dikt til sensor gjør saken litt bedre) 5 mars min andre innlevering i bacheloroppgaven. 5 mai litteratur liste og 12 mai endelig oppgave, og 1-4 juni muntlig eksamen.
Jeg har tre andre fag dette semesteret og jeg kommer til å bli sprø!
Han er i Japan, jeg har i grunn aldri tenkt hvor langt det faktisk er til Japan. Ikke før nå. Jeg har blitt omgjort til en klisje av en jente, og det irriterer meg. Å være i et forhold er utrolig herlig, men når den ene parten drar er det kjipt. Ikke fordi jeg ikke vil at han skal kose seg, men fordi jeg blir så sutrete!
Og DET er utrolig irriterende, jeg burde le, smile og nyte ukene han er borte, men i stedet sitter jeg og tenker; ååå jeg vil ha ham hjem snufs Jeg står kanskje i fare for å drive venninnene mine til vanvidd med denne type oppførsel. Han kommer jo hjem igjen, det vet jeg inderlig godt men likevel blir jeg omgjort til en suppete kjerring. BLÆ.
Pust.
Snart semesterstart, da får vi andre ting å sutre over
Jeg burde glede meg til jul og nyttårsaften og all den gode maten (HAH cøliakicrap du kan ikke røre meg nå muahaha!) men i stedet sitter jeg og tenker på at det ikke er så lenge til min kjære skal til Asia for å stå på ski, en HEL verden vekke for å stå på ski med kompisene sine. Det er ikke DET som bekymrer meg, det som bekymrer meg er at de er så extreme types, skal utføre diverse hopp som får hjertet mitt til å sette seg i halsen hver gang jeg ser det eller tenker på det. UFF!
Når vi var på ferie i september (Croatia I love you ) var det skremmende når de holdt på med wakeboard etc. Ja jeg er lettskremt og ja jeg hater og jeg mener virkelig hater når folk jeg er glad i utsetter seg for store sjanser for å ende opp på sykehus. Selv om jeg vet at det er flere som dør i bilulykker hver dag etc. så er det likevel ekkelt.
Jeg føler meg litt bedre nå, greit å få det litt ut av systemet noen ganger. Det går bra, de er gutter, de overlever, de kommer seg like hele hjem igjen. De gjør det…ikke sant??
Du vet at det er en jævlig eksamen når ca 100 andre historie studenter sitter rundt deg og banner lavt for seg selv i det de får oppgaven utlever. Og du vet at den er helt jævlig når 25 stk forlater lokalet etter å ha trukket seg fra eksamen i løpet av de to første timene. Det var min siste eksamen for i år!
Takk gud det er endelig ferie for meg og God jul folkens!
Jeg var ikke innom bloggen hennes før nå i kveld etter å ha fått det fortalt av en venn via Facebook, uff så trist. Vet Regine ikke kjente meg personlig, men å lese hennes blogg om kampen mot sykommen hun hadde har vært en utrolig opplevelse. Jeg håper du hviler i fred Regine! Og at du har det bedre der du er, hvor enn det er. Jeg tenner et lys for deg i kveld, du vil i hvertfall aldri bli glemt!
Jeg har alltid hatt en greie for soundtracks, det er noe med musikken som gjør et eller annet med meg. I tunge perioder hjalp det veldig å sette på en cd med soundtracket til en eller annen film bare for å komme seg vekk fra hva enn som gjør verden din jævlig der og da.
Av en eller annen grunn føltes det ut som om jeg var den eneste som elsket, og jeg mener virkelig elsket soundtrackene til John Williams, Hans Zimmer, Klaus Badelt, James Horner, George Harrison, Howard Shore etc. Det er i grunn derfor jeg ikke helt klarer å snakke om musikk med andre.
Jeg mener jeg liker normale band ogartister eksempelvis, The Police, The Clash, Green Day, U2, Josh Groban, Shakira, La Ley, Juanes, Jason Mraz etc. Men det er fremdeles ikke på toppen ved siden av soundtracks av en eller annen grunn.
Det er i grunn derfor jeg simpelthen elsker youtube, der har du alle mulige soundtracks og ikke minst andre fanatikere som er like gode på soundtracks som deg, som du kan diskutere med, få tips av og ikke minst sammenligne hverandres smaker. Det føles som om jeg har et helt enormt vennenettverk når det kommer til akkurat den delen på nettet. Men hvor er alle dere her ute i den virkelige verden?
I dag leste jeg sammensurium som inngår i min daglige rutine, og der hadde Elisabeth skrevet om Thomas Moen og hans budskap.
Det går ut på at vi, du og jeg skal skrive våre budskap til verden og hverandre i håndflaten og ta bilde av det og sette det her på bloggen, deretter skal man sende inn linken med bloggposten og bildet til han på kommentarfeltet. Thomas skal lage en video av alle bildene, så da er det bare å bidra
Jeg har begynt å lære meg å lage glutenfri mat, det vil si mat uten hvete i. Noe som er en nokså stor utfordring ettersom en god del av det jeg har spist til vanlig har mel eller hvete i seg. Og det er ganske så irriterendes ettersom jeg reagerer mer og mer på når jeg får i meg gluten.
Men i går lagde jeg min første pizzadeig uten gluten i! Det hele ble en nokså komisk affære ettersom deigen ikke kan knas, det er en meget seig og bløt deig man sitter igjen med etter å ha blandet ingrediensene. Men det ble vellykket selv om de “normale” pizzadeigene selvsagt er mye bedre!
Oppskriften jeg brukte er som følger;
1/2 pakke gjær
1 1/2 dl lunket vann
2ss matolje (raspolje fungerer flott for meg!)
1/2 ts salt
4 dl glutenfritt mel
PS: jeg brukte en vanlig glutenfri melblanding, som jeg får kjøpt på helsekost butikken. Det skal fungere flott med både semper og de andre meltypenene som er glutenfrie, samt Toro sine glutenfrie melblandinger, men Toro har egne oppskrifter på sine hjemmesider.
Bland alt det tørre, bland inn oljen og vannet, det er veldig greit å bruke en mikser til dette ettersom deigen ikke blir som en vanlig deig! Men det skal gå bra å gjøre det selv men da bør du bruke enten en slikepott eller en tresleiv til å røre. Deretter tar du og smører (ja smører deigen!) ut på bakepapiret i den formen du vil at pizzaen skal se ut. Dette er litt stress hvis det er første gangen du prøver deg på dette, men det går på et vis! Så lar du det stå til heving i ca 15-30 minutter et lunt sted, før du tar og tar på det du vil ha, skinke, kjøtt etc.
Tiden flyr når man har det gøy heter det, for min del har det heller vært at tiden flyr når jeg er stresset. I løpet av de tre siste ukene mine har hverdagen min bestått av å sove, stå opp, løpe til skolen, halvsove på forelesning, svømme med en venninne (jeg har vannskrekk, men jeg har endt opp med å kjøpe meg fancy fancy svømmebriller og svømmer tre ganger i uken riktignok på den grunne delen av svømmebassenget, men DET trenger ingen å vite). lese lese og lese, spise litt (glutenfri diett – som jeg holder ). og så være på jobb i 3 timer i hverdagene, 5 på lørdager. Da er klokken allerede 19 om kvelden, og jeg snylter til meg gratis middag av Fëanáro.
Og sånn har det gått helt til i dag, nei stryk det, imorgen mener jeg. Da er det min siste arbeidsdag frem til NESTE lørdag i hvertfall ikke noe mer deltidsjobb før om en ukes tid, og bare det er herlig og får tærene mine til å krible av glede. ikke vond rygg av å stå i flere timer og høre på stressede julekunder – ja de har allerede begynt å dukke opp!- Eller etter å ha sittet i 5 timer i kassen usj..
Så nå må jeg bare finne en måte å få denne uken og neste til å vare og vare og vare og vare…
Sånn at jeg får tid til alt det andre jeg skal gjøre…
Plutselig ble det ikke så mye å glede seg til likevel… blæ
Siste kommentarer