Jeg var på min gamle skole i kveld og så på skoleteaterets siste stykke “R”. Et ganske så bra og morsomt stykke, men likevel så klarte jeg ikke å la være å tenke tilbake. Å huske tilbake til den tiden hvor jeg var en av de mange ivrige videregående elevene som løp litt småstresset frem i mørket med all slags scenematerialet som skulle stå fremme før lysene og skuespillerne kom på scenen igjen.

Men jeg koste meg skikkelig, jeg likte å være med i teateret selv bak scenen hvor vi alle var enige i at vi var de uoppdagne stjernene. Det var morsomt å sitte bak kulissene og høre på skuespillerne og gjette oss frem til når de kom til å tabbe seg ut eller telle ned til når publikum kom med de store latterbrølene, ikke minst å se hvor engasjerte alle var i selve teateret.

Nå har jeg meldt meg opp igjen på teateret men ikke på Fana men på studentenes teater, husker ikke helt hva det heter i farten, men jeg har meldt min interesse. En liten, en pittliten del av meg har lyst til å prøve meg som skuespiller. Det virker så gøy, men jeg er helt elendig til å spille. Etter en katastrofal audition i 3 klasse ( for å være moralsk støtte for en venninne) fant jeg ut at jeg trivdes best bak scenen.

Men fremdeles så vil jeg altså prøve meg som skuespiller, hvis ikke så holder jeg meg til alt det andre, pr, scene, kostyme etc. Sjansene for at jeg trekker meg er ganske så store hehe, men jeg blir nok med likevel. Selve samfunnet rundt teateret er knallgøy og jeg krysser fingrene for at jeg kommer med.