Tenk, denne dagen har endelig kommet. Idag skal mine to brødre på ball, i det jeg skriver det står mamma og pappa rett ved siden av meg og tar bilder av kjekkasene. Jeg kjenner jeg blir pittelitt rørt. Ok jeg blir rett og slett rørt.

Det er så rart.

Det virket som om det var i fjor eller noe da jeg skulle på mitt første ball i åttende klasse, jeg husker at de stod rundt meg, mine kjære små brødre og spurte om alt mulig. Om hvem jeg skulle danse med, hvem jeg skulle være med, hva jeg skulle spise og gud vet hva mer.

Nå er de begge 16 år og mye høyere enn meg og skal på sitt første ball. De forsvant i sted med pappa, i ført sine dresser og kåper og med lure smil rundt munnen.  Så store de har blitt! I det de er borte begynner jeg å huske tilbake til da vi var små, spesielt da de var små. Så søte de var!

Sukk, ok jeg gir meg før dette går for langt hehe. Nå er de kjekke og fine gutter og har jenter som har ringt opp til 27 ganger i løpet av en dag for å få snakke med dem… (tenk om gutter gjorde det samme for meg!!).

Nå skal jeg sitte her og vente til de kommer hjem og planlegge de tusen spørsmål jeg skal bombardere dem med når de kommer inn døren, akkurat som de gjorde da jeg kom hjem