03.08.08
Elven
Jeg er her, men samtidig er jeg borte.
Kroppen min er her, men tankene er ikke.
Du snakker, du smiler, du prøver hardt.
Jeg er ikke der.
Du er på den ene siden av elven,
jeg på den andre.
Jeg funderer på hvordan jeg kan komme meg til deg.
Uten å bli såret,
uten å såre deg,
uten å miste deg,
uten å miste meg.
Uten å drukne.
Kort sagt…
Hvis jeg våger å elske deg… vil jeg noen gang overleve smerten av å miste deg?
Elizabeth sagt,
mars 10, 2008 kl. 9:04 pm
nydelig (ikke annet å si)
galithralia sagt,
mars 10, 2008 kl. 9:05 pm
tuusen takk
Simbelmynë sagt,
mars 13, 2008 kl. 7:31 pm
virkelig fint, og vemodig på en måte..
galithralia sagt,
mars 13, 2008 kl. 10:18 pm
tusen takk…