På tide med en unnskyldning

I BT har det siden i går kommet en flott artikkel om hvordan tyskerjentene ble behandlet etter andre verdens krig var slutt. Jeg har valgt å kalle mitt innlegg for tyskerjentene og ikke tyskertøsene som mange kaller dem, utrolig nok, den dag dag flere år etter andre verdenskrig. Ja jeg  er klar over at mange fremdeles føler at dette er et ømt tema og vil ikke snakke om det, men jeg synes det er bra at BT har valgt å skrive om dette, fordi det er en del av den norske historien som har blitt hysjet ned. I det jeg leste kommentarene på nettet under artikkelen ble jeg mer og mer sur, kanskje jeg tar ting for seriøst eller jeg tolker dem feil.

Men det som sjokkerer meg mest er at det er faktisk som mener at de fikk som de fortjente, at det å være sammen med en tysker var mer enn nok får å bli skamklipt, internert og dømt av samfunnet. Under krigen og årene etter kan man lett skjønne at man ikke så med blide øyne på dem som var forelsket i en tysker, men å jage ned i gatene for å rive av dem klærne og klippe håret av dem er en skam. At folk som kjempet mot tyskerne følte seg tråkket på og fremdeles føler seg tråkket på av disse jentene er forståelig, men at man idag fremdeles skal ha dette hatet eller forakten mot dem er ikke bra. Ikke i det hele tatt.

Og nei,  ingen absolutt ingen! fortjener å bli jaget, skamklipt og behandlet slik som de ble, det er rett og slett umenneskelig og det gjør meg sint. Og at mange kommenterer og påpeker på historien og bla bla som om det skal gi en rettferdiggjørelse av den behandlingen er feil. Mange har påpekt at jentene visste hva de gikk til og at det å bli sammen med en tysker var feil. Ja det er sant de visste det. Men det mange ikke sier et pip om i disse kommentarene er at den største delen av de tyske soldatene som var her, var unge menn som ikke ville bli med i krigen, men som likevel måtte gå inn i hæren for å redde seg selv og sin familie. Ikke alle var disse monstrene av nazister, mange var imot hele greien. Og når de kom til Norge og møtte jenter, ble de bedre kjent. Jentene opplevde å møte et menneske, en som ikke var ondskapsfull og et monster som mange har fremstilt soldatene som. Jeg skal ikke nekte for at mange nazistene var forferdelige mennesker, det kan man ikke, men en stor del av dem var vanlige menn, vanlige unge menn som ville leve fritt.

Jeg forsvarer heller ikke de jentene som oppgav motstandsfolk fordi det er ikke noe jeg synes er bra, men jeg mener og føler at de jentene som kun ble forelsket i en mann, og ikke gjorde noe annet galt skal få en unnskyldning. Og til i dag har jeg ikke hørt regjeringen be om unnskyldning til dem, i det hele tatt, de ber om unnskyldning til alle andre, og det er bra, men her er det kvinner som har opplevd å bli tråkket på og behandlet grusomt av sin egen regjering som fremdeles ikke har fått sin unnskyldning. Ja, jeg synes de fortjener å få oppreisning og en unnskyldning, og at mange gir all skylden til dem for at motstandsbevegelsen slo feil, er rett og slett feil. Man bør være klar over at ja noen angav motstandsfolk til nazistene, men ikke alle, og motstandbevegelsen klarte ikke å gjennomføre så mye, det ble en del motstand men ikke nok.

Noen sier at man bagatalliserer jentenes handlinger og man forsvarer dem med ordet kjærlighet, kanskje man gjør det, jeg forsvarer deres rett til å få unnskyldningen de og barna deres fortjener. Når vår regjering ber unnskyldning til omtrent alt annet enn dette viser det at de fremdeles ikke vil erkjenne at det var en gal måte å håndtere det hele på.