Vi snakket mye om menneskehandelen,  jeg holdt øye med pcen og passet på at bildene kom til riktig tid, vi satt på datarommet og hold tale til klassene om menneskehandelen og hvorfor OD dagen var viktig å gjennomføre. Alle dataene var sperret slik at ingen kunne logge seg på nettet mens vi snakket om dette viktige temaet.

Selvfølgelig måtte idioten i vår klasse likevel prøve seg.

PIIIIIP

Jeg sendte ham et stygt blikk, han overså meg og prøvde å logge seg på igjen

PIIIIIIIIIIIIIIP

Silje snakket, engasjert om saken

PIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIP

Han ser ikke ut til å fatte at maskinene ikke fungerer fordi man faktisk holder på med noe annet viktig.

Det er et av minnene mine fra da jeg var med i OD komiteen vår på videregående, det hele ble en frustrerende prosess som irriterte livet av oss som var med i komiteen, vi ble så frustrert over det faktum at ingen så ut til å bry seg om menneskehandel fordi de lever her hjemme i trygge Norge.

For noen uker siden hadde mine brødre OD dag de også, de ble hjemme og slasket og krevde å få penger av mamma. Men mamma sa at hun nektet å betale dem med mindre de faktisk gjorde noe for de pengene, de pengene skal tjenes inn sa hun klart og tydelig.  Og det er jo sant, man skal tjene dem inn slik at man får en ide om hvordan det er å jobbe og hjelpe andre som har det verre enn oss.

Likevel irriterer det meg at jeg ser ungdommer bokstavelig talt drite i å hjelpe andre, hvorfor skal det være så vanskelig å ofre en dag for å hjelpe andre??