Veien videre

Jeg fikk liksom aldri tid til å skrive før jul og ikke minst nyttår. Det er jo ingen bra unnskyldning når jeg tenker meg om, men det er vel sannhet til en viss grad. Julen min var veldig koselig og deilig, men om jeg skal være helt ærlig ble jeg fra meg av lykke da Fëanáro endelig kunne bekrefte at; ja, det ble plass til meg og på hytten nyttårsaften.

Jeg er veldig glad i familien min, men jeg blir fort lei av dem når jeg er hjemme, det kan gå et to til tre dager før jeg begynner å lengte tilbake til byen og min “frihet” der.

Jeg reiste avgårde til Stavanger og ble der frem til i går. Jeg har lært meg å stå på slalåm og har overlevd en enorm bakke. At jeg ikke falt av trekket er for meg et evig mysterium. Nyttårsaften var herlig, og samtidig litt sprø. Min plan var egentlig å oppsummere 2008 i en post og fundere på alt som har skjedd og kan skje videre. Men så har jeg funnet ut at jeg heller skal la være å fundere på de tingene som har skjedd. Skjedd er skjedd og gjort er gjort, kan jeg ofte si. Men tingen er at det er lettere å si det enn å faktisk gjøre det. Så det er det jeg gjør nå, lar tingene som har skjedd forbli der uten å fundere videre på dem, og heller se fremover.

For året som nå har begynt håper jeg bare at det blir like bra om ikke bedre enn det som har gått. Det er i grunn lite jeg angrer på ha gjort i 2008, og jeg har lært at jeg faktisk må hive meg ut i tingene noen ganger uten å tenke for mye på dem.Hva bloggingen angår er jeg ikke sikker på hvor jeg går videre med dette. Noen ganger har jeg veldig mye å fortelle, mens andre har jeg utrolig lite eller ingenting å si, om jeg fortsetter å skrive er jeg heller ikke sikker på, men jeg kan si at jeg liker å skrive ned det jeg har opplevd og tenker på og ikke minst går gjennom. Håper i hvertfall noen vil savne meg dersom jeg forsvinner .

Nå gjenstår det bare å si:

Godt Nytt År og takk for det gamle!

Godt Nytt År! Og takk for det gamle!