Jeg har ikke blogget på en stund fordi behovet for det var ikke der lenger. Men nå..nå har det plutselig dukket kraftig opp, og behovet mitt for å få ut tanker og føleleser er større enn noen gang, men jeg klarer ikke å ordne tankene eller følelsene mine slik at jeg får satt ord på dem.
Mye har skjedd siden sist, mye godt og mye vondt. Og den siste negative tingen som skjedde har satt meg helt ut. Jeg ble såret, kraftig såret og nå vet jeg virkelig ikke om jeg klarer å fikse, lege, dette. Og det er det som i grunn skremmer meg, hva om jeg ikke klarer å lege det? Hva om dette fører til at jeg mister det ene gode i livet mitt?
Å skape avstand vil kanskje hjelpe og det skrittet har jeg gått ut og gjort, men reaksjonen jeg fikk tilbake gjorde det bare mer vondt.
Greit for meg.
En kort setning, men en veldig vondt setning å få. Jeg vet ikke hva annet jeg burde forvente, det er jo jeg som for feig til å si dette ansikt til ansikt, men likevel, så gjør den setningen mer vondt enn noe annet. Kanskje jeg endelig har fått bevist for meg selv at jeg faktisk ikke egner meg til å ha en partner, jeg er for følelsmessig svak, eller for trøblete (hvis det er noe som heter det) for å faktisk klare meg gjennom slike ting.
Men jeg vil ikke miste den gode tingen i mitt liv, det er så uendelig deilig å ha det, å være i det. Kanskje en pause vil hjelpe…kanskje ikke. Jeg aner ikke. te quiero, siempre.
Posted by Martin on april 10, 2009 at 1:45 pm
Ouff da. Håper det ordner seg for deg